Enkel visuell reaksjonstid, altså å trykke på en knapp når et signal dukker opp, ligger i snitt rundt 250 millisekunder hos unge voksne. Den speiler hastigheten i hele persepsjons- og handlingssløyfen: netthinne, synsbark, beslutningskretser, motorisk bark, muskler. Fordi sløyfen berører så mye av nervesystemet, henger reaksjonstid i store studier sammen med bearbeidingshastighet og til og med med helseutfall på lang sikt.
Alder (raskest i tidlige tjueår, deretter rundt 2 til 6 millisekunders forverring per tiår), søvnmangel, alkohol, koffein, skjermens forsinkelse og tidspunkt på dagen flytter alle resultatet. Elitespillere og idrettsutøvere havner ofte på 150 til 180 millisekunder.
Hvorfor blir jeg raskere etter noen forsøk? Forventning og øvingseffekt er reelle: første forsøk er nesten alltid det tregeste. Testen snitter flere runder for å stabilisere anslaget.
Kan det trenes? I moderat grad. Jevn øving kan gi 10 til 20 prosent, men arv og alder setter gulvet.